Conjugation of bröckeln

Conjugation of bröckeln [v.]

Infinitiv
Präsens

-bröckeln

Indicativ
Präsens

ichbröckle or bröckele

dubröckelst

erbröckelt

wirbröckeln

ihrbröckelt

siebröckeln

Präteritum

ichbröckelte

dubröckeltest

erbröckelte

wirbröckelten

ihrbröckeltet

siebröckelten

Konjunktiv
Präsens

ichbröckle or bröckele

dubröckelst

erbröckle or bröckele

wirbröckeln

ihrbröckelt

siebröckeln

Präteritum

ichbröckelte

dubröckeltest

erbröckelte

wirbröckelten

ihrbröckeltet

siebröckelten

Imperativ
Präsens

(du)bröckele or bröckle

Partizip
Präsens

-bröckelnd

Perfekt

-gebröckelt

Abreviations

Pos. Positif

Komp. Komparativ

Super. Superlativ