Conjugation of entkoppeln

Conjugation of entkoppeln [v.]

Infinitiv
Präsens

-entkoppeln

Indicativ
Präsens

ichentkopple or entkoppele

duentkoppelst

erentkoppelt

wirentkoppeln

ihrentkoppelt

sieentkoppeln

Präteritum

ichentkoppelte

duentkoppeltest

erentkoppelte

wirentkoppelten

ihrentkoppeltet

sieentkoppelten

Konjunktiv
Präsens

ichentkopple or entkoppele

duentkoppelst

erentkopple or entkoppele

wirentkoppeln

ihrentkoppelt

sieentkoppeln

Präteritum

ichentkoppelte

duentkoppeltest

erentkoppelte

wirentkoppelten

ihrentkoppeltet

sieentkoppelten

Imperativ
Präsens

(du)entkoppele or entkopple

Partizip
Präsens

-entkoppelnd

Perfekt

-entkoppelt

entkoppeln

Abreviations

Pos. Positif

Komp. Komparativ

Super. Superlativ