Conjugation of funkeln

Conjugation of funkeln [v.]

Infinitiv
Präsens

-funkeln

Indicativ
Präsens

ichfunkle or funkele

dufunkelst

erfunkelt

wirfunkeln

ihrfunkelt

siefunkeln

Präteritum

ichfunkelte

dufunkeltest

erfunkelte

wirfunkelten

ihrfunkeltet

siefunkelten

Konjunktiv
Präsens

ichfunkle or funkele

dufunkelst

erfunkle or funkele

wirfunkeln

ihrfunkelt

siefunkeln

Präteritum

ichfunkelte

dufunkeltest

erfunkelte

wirfunkelten

ihrfunkeltet

siefunkelten

Imperativ
Präsens

(du)funkele or funkle

Partizip
Präsens

-funkelnd

Perfekt

-gefunkelt

See:

Abreviations

Pos. Positif

Komp. Komparativ

Super. Superlativ