Conjugation of kollidieren

Conjugation of kollidieren [v.]

Infinitiv
Präsens

-kollidieren

Indicativ
Präsens

ichkollidiere

dukollidierst

erkollidiert

wirkollidieren

ihrkollidiert

siekollidieren

Präteritum

ichkollidierte

dukollidiertest

erkollidierte

wirkollidierten

ihrkollidiertet

siekollidierten

Konjunktiv
Präsens

ichkollidiere

dukollidierest

erkollidiere

wirkollidieren

ihrkollidieret

siekollidieren

Präteritum

ichkollidierte

dukollidiertest

erkollidierte

wirkollidierten

ihrkollidiertet

siekollidierten

Imperativ
Präsens

(du)kollidier

Partizip
Präsens

-kollidierend

Perfekt

-kollidiert

kollidieren

Abreviations

Pos. Positif

Komp. Komparativ

Super. Superlativ