Conjugation of poppen

Conjugation of poppen [v.]

Infinitiv
Präsens

-poppen

Indicativ
Präsens

ichpoppe

dupoppst

erpoppt

wirpoppen

ihrpoppt

siepoppen

Präteritum

ichpoppte

dupopptest

erpoppte

wirpoppten

ihrpopptet

siepoppten

Konjunktiv
Präsens

ichpoppe

dupoppest

erpoppe

wirpoppen

ihrpoppet

siepoppen

Präteritum

ichpoppte

dupopptest

erpoppte

wirpoppten

ihrpopptet

siepoppten

Imperativ
Präsens

(du)poppe

Partizip
Präsens

-poppend

Perfekt

-gepoppt

Abreviations

Pos. Positif

Komp. Komparativ

Super. Superlativ